Os skole har en spennende historie. Dette historiske overblikket er hentet fra jubileumsboken som ble skrevet av Inger Lise Skauge i anledning skolens 75-årsjubileum. Det er ikke naturlig å ta med alt stoffet fra boken, men vi har her gjort et lite utvalg

Vi går først tilbake i tid og ser litt på historien før Pikeskolen ble reist. Så tidlig som i 1820-årene kjenner vi til at det var to allmueskoler i byen, én på Nordsiden, den tidligere Garnisonskolen, og én på Sydsiden i det Ankerske Arbeidshus i Adelgaten, der fattigskolen tidligere hadde hatt sitt husrom. I dette skolehuset fantes det ett eneste værelse som også fungerte som bolig for læreren. Gutter og piker gikk sammen, og vi kan lese om at avstraffelse i form av ris forekom daglig. En tidligere elev ved denne skolen beretter til Olaf Forstrøm: ”Misdæderen lagdes paa en krak i skoleværelset, vor han coram omnibus og uten genance fik sin ende bearbeidet.”

Bybrannen i 1826 tok med seg flere offentlige bygninger i flammene, - og elevene fikk en omflakkende tilværelse i diverse private skolehus. På nordsiden fikk man den første kommunalt eide almueskolebygning i 1839 i Østregade. Bygningen var i mange år i klubbselskapet Harmoniens eie og finnes vis á vis Søylegården i Svenskegaten.

Sydsiden skole flyttet tilbake til det Ankerske Arbeidshus, for deretter i 1840 å få husrom i en del av general Spørchs gård på Sørhalden. Bygningen ble også kalt Lorangebrakka og lå der Kurant Lampeutsalg holdt til en del år.

På slutten av 1840-årene var det tre lærere i Fredrikshald; Johannesen, Larsen og Grøttum. Disse fikk hver sin ”skole” å undervise i siden Nordsiden distrikt ble delt i et vestre og et østre distrikt. Wulffs gård (Berlegården) og Almueskolen (Harmonien) var undervisningssteder på Nordsiden, mens undervisningen på Sydsiden foregikk i Borgerskolebygningen, som da var blitt ledig.

Pike- og gutteskole

I 1860 skjedde det mye i skolevesenet i Fredrikshald. Lærerinnene gjorde sitt inntog i skolen, og samtidig ble organiseringen av skoleverket endret. Samme år ble Almueskolen solgt, og man kjøpte den privateide Fayegaarden til skolebygg.

 

Det var skoleinspektør Hougens store drøm å få atskilte gutte- og pikeskoler. En av hans begrunnelser for dette var at ”daglig samvær mellom gutter og piker kunne være en moralsk fare”. Gutter og piker ble først forsøksvis plassert i forskjellige klasser. I 1869 fikk vi den første rene pikeskolen i byen. Pikene fikk fra da av sin undervisning i Borgerskolen på Sydsiden. Bygningen som på folkemunne ble kalt ”Hundregården” ble snart for liten, og en ny etasje ble derfor påbygd for å kunne gi plass til alle pikene.

Guttene fikk fortsatt sin undervisning i Fayegårgen inntil den nye Gutteskolen sto klar i 1881.Det ble etter hvert stor søkning til skolene, og pikene måtte få undervisning både i Borgerskolen og i den nå ledige Fayegården.

 

En ny skole blir reist

 

I 1907 ble det vedtatt å bygge en ny skole for piker i byen. På Os-sletten fikk man en stor velegnet tomt til formålet, og den nye skolen sto ferdig i 1914. Arkitektonisk var denne skolen interessant. Av noen ble den sammenliknet med en borg. Det var da også en kjempekoloss som ble reist på den ellers nesten ubebygde sletten på Os. Det nye skolebygget bar tydelig preg av at det var reist i en tid med stilforvirring. Bygget minner like mye om en nordisk middelalderborg som et slott fra renessansetiden. Oppadstrebende, spissbuede, gotiske trekk finner en også.

 

Skolebygget var selvsagt meget moderne og tidsmessig innredet. Allerede fra starten av hadde det sentralvarmeanlegg. Dessuten hadde det vannklosett, noe som betydde en stor overgang for pikene. En elev fra 1914, som deltok i skolens 75-års jubileum, fortalte barna hvor forskrekket de var da de oppdaget at de ”nymotens sakene” under vinduene holdt skolen varm. De hadde fått streng beskjed om ikke å fikle med apparatene, og de holdt seg langt unna av frykt for at skolen skulle eksplodere dersom de var uforsiktige. Videre ble pikene gruppevis vist rundt i den nye skolen og fikk orientering om hvordan toalettene fungerte.

En av pikene, ble det fortalt, gråt i fortvilelse da hun så kaskadene av vann som ble utløst da hun dro i snoren. Hun trodde at hun hadde forårsaket en katastrofe!

 

Det var 24 rom og mange spesialrom, blant annet spisesal og et moderne bad i kjelleren. Bygningen var innholdsrik, men så var det også en stor elevflokk som inntok skolen i 1914.

Hele 758 piker fikk sin undervisning her det første året. Riktignok var ikke alle til stede samtidig, men når man sammenlikner med dagens elevkull og krav til plass, må en undres på hvordan de løste det rent praktisk.

 

Selve skolebygget har gjennomgått atskillige restaureringer, og tilbygg tilpasset tidens krav er blitt reist. Det gamle skallet av skolebygningen fra 1914 er det samme, og innvendig er det gjort de forandringer som er mulig i dette ærverdige bygget.

 

 

Pikeveldet tar slutt

 

Med sin atskilte undervisning av gutter og jenter i egne skoler har Halden stått i en særstilling i Norge, ja, i hele Nord- Europa. Oppdeling i rene gutte- og pikeskoler fant som nevnt sted i 1869, og det skulle gå hundre år før vi fikk blandingsskoler på begge skolene i byen. Selv om det var en rivaliserende tone mellom byens to folkeskoler, Gutteskolen og Pikeskolen, ble det alltid vist storsinnethet og velvilje når nøden var som størst. Ved flere anledninger tok Pikeskolen i mot elever fra Gutteskolen når plassmangelen ble prekær.

 

Ved skoleårets start i 1955 fikk Pikeskolen sin første blandingsklasse, mens Gutteskolen fortsatte som ren gutteskole i femten år til. Det hadde imidlertid pågått en heftig diskusjon i skolestyret forut for guttenes inntog på Pikeskolen. I 1952, da forslaget om å innføre samskole ble vedtatt, var det samtidig enighet om å gå sakte fram. Første skritt på veien var, etter skolestyrets vurderinger, å ansette mannlige lærere på Pikeskolen. ”Med all respekt for lærerinnenes arbeid på Pikeskolen”, ble det sagt,” er det likevel heldig om elevene får påvirkning både fra mannlige og kvinnelige lærerkrefter.”

 

Fra skolestart i 1955 begynte man altså å ta i mot gutter på Pikeskolen. En av parallellklassene på hvert trinn ble etter hvert blandingsklasse, og det var vekslende tilstrømning av gutter. Først i 1970 fikk Halden to blandingsskoler, Os skole og Sentrum skole. Selve overgangen foregikk i én operasjon, men de to impliserte skoler var ikke enige om framgangsmåten. Os-lærerne foretrakk en forsiktig overgang, mens personalet på Gutteskolen ønsket en rask prosess. Flertallet i Skolerådet gikk inn for det sistnevnte forslaget. Dermed ble alle klasser oppløst, og det ble innført blandingsklasser på alle trinn ved begge skoler fra skolestart i 1970.

Med dette var en særegen skoleepoke gått over i historien.

 

Skolens faner

 

Den eldste av skolens faner fulgte med fra Pikeskolen i Fayegården opp til den nye skolen på Os. Fanen kan dateres tilbake til år 1892. Fanen var tegnet og malt av maler Thorvald Pettersen, sønn av samlagsbestyrer A.P. Thorstensen i Halden. Pettersen utførte arbeidet gratis og ble som takk overrakt en sølvbeslått merskumspipe, gitt av lærerpersonalet. Bildet på fanen var hentet fra Fredriksten festning. Foran på fanen fantes dessuten påskriften: ”Jeg vil bygge mitt land”. Bunnfargen i silken var rosa. Fanen oppbevares i dag i Byarkivet.

 

I årene etter annen verdenskrig begynte man å arbeide med å skaffe ny fane. Det var vanskelig å skaffe til veie de nødvendige materialer. Pikeskolens styrer, Gunhild Amundsen og forretningsfører Karl Georg Jacobsen ivret for fanesaken, noe som resulterte i at Haldenforeningen, med Jacobsen i spissen tok opp som sin første sak å forære nye faner både til Pikeskolen, Gutteskolen og Halden off. høgre almenskole. De to sistnevnte skoler fikk sine nye faner i 1950, mens Pikeskolen, som så mange ganger før, gikk sine egne veier. Med skolens styrer, Gunhild Amundsen i spissen, var målet at skolen selv skulle skaffe til veie midler til ny fane.

 

Kunstmaler Aasmind Eswald tegnet den nye fanen etter mottoet ”Jeg vil bygge mitt land”. Kunstnerinnene Ester Tybring-Struve og fru Kiær-Mordt utførte de vakre broderiene.Bunnfargen i silken var klar, lys blå. Pikeskolens elever tok fanen i bruk 17.mai 1951. Denne fanen oppbevares også i dag i Byarkivet

 

 

Skolens nåværende fane

Et enstemmig lærerråd gikk høsten 1979 inn for å skaffe Os skole enda en ny fane. Det at det sto Halden folkeskole på den gamle medførte at man ikke ”oppdaget” elevene fra Os i 17.mai-toget. Det skulle imidlertid først bli i forbindelse med forberedelsene til skolens 75 års jubileum at det ble fart på fanesaken.

 

Foreldrerådet ved skolen ville bekoste det hele, og en fanekomité ble nedsatt. Den besto av de tre formingslærerne May-Lisbeth Ringsell, Randi Ulseth og Sissel Wike. Disse påtok seg også arbeidet med å utforme og sy selve fanen. Motivet ga seg selv. Skolens innarbeidede logo, med Os skole plassert innunder Fredriksten Festning i en O og S, skulle pryde fanens forside. Det var forresten en elev som i sin tid tegnet et liknende motiv til bruk på skolegensere ved skolen. På baksiden av fanen ønsket man å føre tradisjonen videre med inskripsjonen ”Jeg vil bygge mitt land.” Dette hadde stått på begge de to gamle fanene.

 

Det ble heller ingen diskusjoner om materialer og utførelse. Vår gamle, ærverdige skole skulle ha en fane i silke, med silkesnorer, sydd med silkegarn og dekorert med silkemaling. Bunnfargen er klar, lys blå. Fanen ble avduket og tatt i bruk 17.mai 1989.